Hva er Montessoripedagogikk?
Montessoripedagogikken er fundamentert på den naturlige utviklingen til barnet og deres iboende læringsdrift. Sentrale prinsipper inkluderer selvstendighet, livsmestring, bærekraft, og et miljø som er nøye tilpasset og forberedt for å støtte barnets behov.
I vår montessoribarnehage omfavner vi pedagogiske prinsipper utviklet av Dr. Maria Montessori, som er bygget på dyp respekt for barnet og dets evne til skapende virksomhet. Vår rolle er å legge til rette for barnets utviklingsreise gjennom observasjon og bruk av pedagogisk materiell som er strukturert for å støtte selvstyrt læring.
Barn gjennomgår ulike utviklingsfaser der de er spesielt åpne for å lære nye ting. Vi anerkjenner disse «sensitive periodene» ved å tilby skreddersydd stimulering, hvor barnet har friheten til selv å velge sine aktiviteter. Denne selvbestemmelsen er viktig for å utvikle selvdisiplin og konsentrasjon, samtidig som det opprettholder en glede ved å utforske og lære.
-
Les mer
Rammeplanen: Kommunikasjon, språk og tekst
Montessori: Språk
Aktiviteter: Verbal dialog - sang - bokstavlæring - ordklasser - setningsbygning - skriving - fortelling - rim®ler, begreper - engelsk. Vi vil arbeide mye med høytlesning i grupper. Språkgrupper på faste dager. Lage historier
Rammeplanen: Kropp, bevegelse, mat og helse
Montessori: Helse
Aktiviteter: Frihet fysisk inne i arbeid med aktiviteter - utelek - turer - svømming - gymøkter - bevegelse til musikk - sunn og næringsrik mat/frukt, snekring?
Rammeplanen: Kunst, kultur og kreativitet
Montessori: Kunst
Aktiviteter: Grunnleggende øvelser / hvordan bruke materialene og redskapene – tegning, fargeleaging, klipping, liming, collage, sy, maling, ulike formingsmateriell, kunstutstilling, billedbruk, fargelære, naturen, følelser, kunstverk, dramatisering, eventyr, sang og musikk
Rammeplanen: Natur, miljø og teknologi
Montessori: Natur
Aktiviteter: Små eksperimenter i fysikk, kjemi. Biologi-lære mennesker, dyr, kroppsdeler/navn, dyreliv, planteliv, puslespill/bilder/navn, sanger, kulturlandskapet, «Bondegården»
Rammeplanen: Etikk, religion og filosofi
Montessori: Matematikk
Aktiviteter: Tall og tallrekker, bilder vs. objekter, regnearter, partall og oddetall, kalender, klokke, dato, former/navn, nedtelling, sammenligninger
Rammeplanen: Nærmiljø og samfunn
Montessori: Etikk
Aktiviteter: Hvordan vi skal være mot hverandre, respekt, disiplin, samarbeid/godhet, henvendelse/si fra, dialog, få erfaringer fra høytider/ spenning/ undring. Vi er innom hendelser religiøse høytider og ivaretar norske tradisjoner (jul, påske)
Montessori: Kultur
Aktiviteter: Faget omfatter fagene biologi, geografi, naturvitenskap, historie-fortelling, tid før/nå, bildebruk, vår historielinje, mennesker og samfunn, nærmiljø, landskap/miljø, Nytt dette året er temaet «yrker», nytt yrke hver måned.
Montessori: Practical life
Aktiviteter: Barna lærer selvstendighetstrening både med hensyn til seg selv og til miljøet rundt seg. Det inneholder alt et barn må lære i oppveksten med hensyn til å ta vare på seg selv og miljøet rundt seg - Videreføring fra småbarnsavdeling
Montessori: Sensorisk
Aktiviteter: Materiell barna kan bruke sine sanser på. Språk kan ofte kombineres med hensyn til å lære navn. Barna kan ta, føle på, lukte på, kjenne på, bygge, stable, sammenligne og sortere i disse øvelsene
-
Barn 0-3 år
-
Barn 3-6 år
Sensitive perioder
Dr. Maria Montessori brukte begrepet «sensitive perioder for å beskrive perioder i barnets utvikling når barna er spesielt mottagelige for bestemte stimuli. Barns indre drivkraft vil styre dem mot en aktivitet som er riktig og nødvendig for deres egen vekst og utvikling.
Bevegelse og aktivitet
Bevegelse er en naturlig del av barndommen og gjennom bevegelse kommer kunnskap. Alt i montessorimiljøet er arrangert med dette som mål. Barna har et rikt utvalg av materiell og mulighet til å bevege seg.
Tilrettelagt miljø
For å ivareta barnas utvikling, la Montessori spesielt vekt på det hun kalte for det tilrettelagte miljø. Her kunne barnas «sensitive perioder» bli ivaretatt. Hennes tanker om det «absorberende sinn, som hun definerer som barnas egenskap til ubevisst å lære uten vanskeligheter fra miljøet rundt seg, var grunnleggende for hennes detaljerte beskrivelse av betydningen av et tilrettelagt miljø.
Miljøet må struktureres rundt barnas utvikling og ivareta alle behov og aspekter ved deres utvikling.
Selvstendighet
Montessori så at barn har et naturlig behov for selvstendighet. De vokser på å mestre aktiviteter eller situasjoner selv. Selvtillit er basert på det de føler at de mestrer, og miljøet er planlagt for å ivareta dette. Barna bestemmer i stor grad selv hva de skal leke med.
De får tilgang på undervisningsmateriell som er tilpasset det enkelte barns utviklingstrinn. Materiellet er progressivt, det ene skritt leder til det neste. Metoden er bygget opp trinn for trinn. Mye av materiellet er selvkontrollerende; barna skal selv se om de gjør ting riktig eller galt. Barna bestemmer i stor grad selv tempoet de skal arbeide i, noe som Maria Montessori så som en essensiell del av metoden.
Frihet og orden
Frihet og struktur er to av de grunnleggende fundamenter i Maria Montessoris metode. I et miljø med klare rammer og klare grenser er det mulighet for å gi barna frihet. Ved å vise barna respekt, bygge opp deres selvtillit med selvstendighet som mål, vil barna utvikle en egen selvdisiplin som igjen vil føre til en indre frihet.
Friheten til å handle selvstendig på eget initiativ innebærer at barna kan holde på med sine oppgaver så lenge de ønsker. Et litt eldre barn kan konsentrere seg om et emne en helt dag, eller en uke. I en montessorigruppe føler barna at de arbeider for sin egen skyld, ikke for lærerens.
Skriving og lesing har også en viktig plass. Fra tidlig alder kan vi se at barna har «sensitive perioder for skriving. Da er materiell og andre aktiviteter tilgjengelig for å ivareta deres interesser.
Barna får også muligheten til å bli kjent med tall fra 4-års alder ved å bruke konkret materiell før de lærer abstrakte begreper.
Følelsen av å lykkes i noe man selv har valgt, skaper arbeidsglede og gir oppmuntring. Disiplinproblemene blir små fordi barna får jobbe med det som i øyeblikket interesserer dem mest. Konkurransementaliteten minker fordi barna arbeider i sin egen rytme.
Faktorer som kjennetegner et montessorimiljø
Faktorer som kjennetegner et montessorimiljø (Montessoripedagogikk)
-
Barn som alle sammen holder på med forskjellige aktiviteter enkeltvis eller i grupper
-
Barn som etter hvert selv tar ansvar for praktiske oppgaver, som å holde klasserommet i orden.
-
Barn som velger sine oppgaver selv
-
Lærere(voksne) som veileder og demonstrerer materiell
-
Barn på gulvet, ved bordet og hvor som helst de måtte like å oppholde seg i arbeid med matematikkmateriell som perler, plansjer og tidslinjer, i kombinasjon med standard tekstbøker og skrivebøker
-
Sosial interaksjon mellom barna fordi de kan samarbeide etter eget valg og forflytte seg i rommet.
-
Barn i ulike aldre som hjelper hverandre