Montessori-
pedagogikk

Med praktiske hverdagsaktiviteter menes alle de aktiviteter som setter barnet i stand til å ta del i hverdagen sin – både i barnehagen og hjemme. Det er aktiviteter som strekker seg fra det enkle, som å helle og øse, til det mer komplekse, som å vaske kluter, støvsuge eller tilberede et måltid. Gjennom dette arbeidet styrkes selvfølelsen fordi barna kan bidra til sin egen og gruppens velvære. Barna blir mer selvstendige og koordinasjonen og konsentrasjonen utvikles. Aktiviteten er tilpasset barnas alder og redskapene er i barnestørrelse. Alle praktiske hverdagsaktiviteter må appellere til barna og oppleves som meningsfylte. Praktiske hverdagsaktiviteter finner man både i småbarnsavdelingen og hos de eldre barna. Grupper av barn er også ofte med på forberedelse og tilberedelse av lunsj på kjøkkenet. De kan dekke på bordet, finne frem ting, lage mat, bake, rydde og vaske etter maten og sette ting på plass.

Sansene – syn, hørsel, følelse, smak og lukt – er våre kontaktpunkter med omgivelsene. Med våre sanser oppfatter og systematiserer vi alle inntrykk. Etter at barna har blitt kjent med verden gjennom sine sanser i løpet av de første tre leveårene, skjerpes deres sanser ytterligere gjennom arbeid med det sensoriske materiellet. Materiellet støtter barnets utviklingsmessige behov på en naturlig måte. Det hjelper barnet til å få struktur på sine kunnskaper og gi det nye erfaringer. Materiellet innbyr til bevegelse, aktivitet og repetisjon. Det er aktiviteten og bevegelsen som fanger barnets nysgjerrighet. Gjennom håndens aktivitet utvikles hjernen, og barnet lærer mer om detaljene i sin verden. Arbeidet med det sansetrenende materiellet er en forberedelse til matematikk, skriving, lesing, kulturemner og naturvitenskap. Her vises barnet hvordan man finner likheter og ulikheter, hvordan man lager sekvenser og par, sortering, sammenligning og observasjon. Materiellet hjelper barnet å forstå begreper og utvider ordforrådet med spennende ord som pentagon, nyreformet blad eller navn på kontinentene.

Det sansetrenede materiellet er delt inn i ulike grupper: materiell for syn, hørsel, lukt, smak, taktil, temperatur, vekt og kinestetisk og stereognostisk sans. Aktivitetene presenteres etter vanskelighetsgrad, men barnet står fritt til å bruke alt materiell som det har blitt presentert for uten noen form for rekkefølge. Hvert materiell har en rekke anvendelsesmåter: presentasjonen som viser hvordan man bruker materiellet, aktiviteter som viser andre aspekter av det samme materiellet (for eksempel gradering), trestegs-leksjonen som gir barnet navn og begreper, og hukommelsesleker. Disse vises barnet over en periode, basert på lærerens observasjoner. Til slutt kjenner barnet materiellet så godt at det begynner å gjøre egne oppdagelser og trekker konklusjoner tilbake til sin omverden.

Barnehagen skal ha et rikt språkmiljø der alle voksne er seg bevisste at de er språklige forbilder og der enhver anledning for samtale, begrepslæring, lek med språk og utforskning av muntlig og skriftlig språk bør bli benyttet. I montessoribarnehagen arbeider man svært bevisst i forhold til barnas språk. Navn og nyanserte begreper brukes hele tiden, man setter ord på ting og daglige hendelser, og barna opplever å bli lyttet til og å være en del av en samtale. I småbarnsavdelingen hjelper vi barna å bygge opp sitt muntlige språk, slik at det blir et effektivt middel for kommunikasjon der barna kan gi uttrykk for tanker og følelser. I storbarnsavdelingen støtter vi barns trang til å samle begreper og videreutvikle språklige ferdigheter, samtidig som barna blir kjent med skriftspråk. Aktiviteter med bokstaver, lesing og skriving er en naturlig del av barnets verden.

Før barnet begynner med den egentlige skrivingen, har de lekt ulike lydleker for å bli bevisst på språklydene. Praktiske og sensoriske aktiviteter samt aktiviteter med forming og design forbereder hånden og sinnet for skriving. Deretter arbeider barna med sandpapirbokstavene og lærer seg bokstavenes form og lyd. Inntrykket av bokstaven blir lagret både auditivt, visuelt og taktilt i barnets hukommelse. Barna bygger ord ved hjelp av det bevegelige alfabetet med løse bokstaver lenge før de kan skrive ord med blyant. Skriving kommer før lesing i barnets naturlige utvikling og barna kan ofte ikke lese ordene de selv har skrevet før etter en stund. Likevel kan de være kreative med skriftspråket og gjøre tankene sine synlige.

Alt lesemateriellet er bygget opp i etapper slik at barna møter lydrette ord før det blir kjent med alle unntakene i vårt skriftspråk. Barna leser ordkort og plasserer dem først ved gjenstander, og deretter ved bilder. Det er mange aktiviteter og anledninger i miljøet for skriftliggjøring og lesing.

Når barna kan lese, gjør de seg også kjent med strukturen i språket. Grammatikk, ordstudier og setningsanalyse er alltid forbundet med aktivitet og konkreter, slik at selv grammatikk blir levende.

Alle mennesker har et matematisk sinn som kommer til uttrykk gjennom interessen for tall og telling, former og dimensjoner og for presisjon og jakten på sammenhenger. De minste barna opplever matematikk i hverdagen gjennom for eksempel dekking av bord, aktiviteter med én til én-korrespondanse, sanger, rim og regler.

For de eldre barna er matematikk et omfattende emne. Barna i en montessoribarnehage har fått kontakt med matematikk på både indirekte og direkte måter gjennom de praktiske hverdagsaktivitetene og det sansetrenende materiellet. De har fått erfaring med lengder, volum, vekt, kuber, prismer, sylindre osv.

Det første matematikkmateriellet er således en fortsettelse av sansemateriellet og er laget for at barna selv skal kunne oppdage matematiske mønstre og lover, slik at de skal kunne arbeide mer abstrakt med matematikk på et senere tidspunkt.

Gjennom arbeidet med praktiske hverdagsaktiviteter, sensorisk materiell, språk og matematikk gis barnet nøklene til vår menneskelige kultur og historie. Dette gir barnet en solid forankring i verden, og muliggjør videre utforskning i kulturfagene biologi, geografi, vitenskap, kunst og musikk.

Montessoripedagogikk har et økologisk syn på livet, og det legges stor vekt på å formidle hvordan alt på jorden er forbundet med hverandre til barna. Gjensidig avhengighet og bærekraftig utvikling levendegjøres og undersøkes på mange ulike måter. Kulturfagene er ikke løsrevne fagområder, men en del av den store helheten. Vi undersøker verden med undring, oppdagerglede og respekt. Vi verdsetter og fostrer alt levende; både mennesker, dyr og planter, og hjelper barna å forstå at de også er en del av en større helhet.

Gjennom fortellinger, fysikkeksperimenter, kartpuslespill, lesemateriell, hagearbeid og mange andre aktiviteter viser vi barnet både direkte og indirekte at alt har en mening og at alt følger en plan. Ingenting eksisterer bare for seg selv, alt er en del av en sammenheng. Vi hjelper barna å oppdage den forunderlige harmonien og forutsigbarheten som holder naturen i balanse. Slik nærer vi kjærlighet til livet og følelsen av ansvar.

Barnehagen gir også barna mulighet til å oppleve kunst og kultur. Å være sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre eller skape noe felles, bidrar til samhørighet. Barn skaper sin egen kultur ut fra egne opplevelser og skal få nøkler til selv å uttrykke seg estetisk. Gjennom rike erfaringer med kunst, musikk, kultur og estetikk vil barn få et mangfold av muligheter for sansing, opplevelse, eksperimentering, skapende virksomhet, tenkning og kommunikasjon. Fagområdet omhandler uttrykksformer som billedkunst og kunsthåndverk, dans, drama, språk, litteratur, film, arkitektur og design. Formidling av kunst og kultur bidrar til å skape fortrolighet med, og tilhørighet til, kulturelle uttrykksformer.

Små barn er nesten kontinuerlig i bevegelse for å lære seg å koordinere og beherske kroppen sin. De tilegner seg grunnleggende motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, fysiske egenskaper og vaner. Ved hjelp av sanseinntrykk og bevegelser skaffer barn seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper på mange områder. For de minste består den første sosiale kontakten ofte av kroppslige uttrykk og erfaringer. Kropp, aktivitet og helse er et overordnet fagområde, som finner sitt uttrykk gjennom mange ulike aktiviteter innenfor de ovennevnte fagområdene.

Det forberedte miljøet i Briskebyen montessoribarnehage legger til rette for frie og varierte bevegelser, både inne og ute, for at barna skal kunne videreutvikle både fin- og grovmotorikk. Materiellet innbyr til motorisk aktivitet både i hvordan det er laget og hvordan vi bruker det. Noen aktiviteter er spesielt utarbeidet for å gi barna anledning til å videreutvikle balanse og kroppsbeherskelse. Utemiljøet innbyr til variert bruk av kroppen til alle årstider og de voksne er bevisste rollemodeller.